Mitt Lofoten er også ditt Lofoten!

 

Jeg gikk meg over sjø og land, der fant jeg fjell og magisk strand.  

 

Opp på toppen av fjellet det bar, for en utsikt å nyte, – stillhet mellom blå himmel og grønne hav. 

Mitt Lofoten, mitt Lofoten min elskede øy, siden barnsbein av jeg i fjellene fløy, badet i sjøen så snart gauken ropte. 

Lykken var og er å sitte på en fjelltopp alene, se havørna seile under deg, nyte stillheten og filosofere.

På toppen får du et annet perspektiv, problemer blir små, hode letter og kroppen svever.

Takknemligheten svulmer i hjerte over at kroppen bar meg helt opp hit.

Hvem trenger psykolog når Guds skaperverk, naturens egen vidundermedisin balsamerer deg langt inn i sjela ❤ Margrethe

 

Vi bor ikke lengre på en avglemt øy langt ut i havet,  – «Lofoten» lyser langt ut i verden på en ny måte, tilgjengeligheten er lettere og reisetiden betraktelig kortere de siste 10-15 årene. Dog med unntak på de verste storm-dagene, da kan vi kjenne på luksusen av «stuck on and island» , og forstår at vi ikke trenger å melde oss på Robinson eller andre ekstreme programmer hvor du er avskåret fra resten av verden for en tid. Vi blir påminnet om at dette ikke er verdens navle, og kjenner på kraften av å bo på små øyer langt ut i havet. Det er ikke for alle å bo her, verken blant innfødte eller landfaste,  en stor % av «tilflytterne» som drømmer om friheten her i øyriket, overlever sjelden mer enn 3 år, da har de fått nok, dog de tøffeste blir igjen og lærer å elske kontrastene som er unikt her og som vi fastboende har lært å leve med gjennom generasjoner. Mange av de unge som flytter ut pga utdannelser, kommer oftere tilbake når de etablerer seg og får barn, kanskje kjenner de på savnet av å være nært familie, tryggheten vi har her, samt friheten i naturen.  I det hele tatt så rører vi mye mer på oss enn før, og har ikke lenger livstids-kontrakter på hvor vi bygger hus, eller (profesjoner) utdannelser, vi justerer stadige vekk for å leve det optimale gode liv. Tja, man kan jo spørre, – hvor finnes det optimale gode liv, utenfor oss selv eller inni oss selv – kanskje i en god balanse? Fint er det i alle fall at vi kan justere når vi ikke er fornøyde, alt for mange dessverre «er stuck on and island» ,de hater livet sitt, hater jobben sin, hverdagen sin, men gjøre ingen ting for å endre det.

Ojojjo  nå ramlet jeg litt ut her, det var ikke det «dette innlegget» her skulle handle om denne gang, så beklager avsporingen og takk for at du fremdeles leser. Jeg skal pense meg inn på tankene og følelsene som egentlig ble grunnlag for akkurat dette innlegget;))

Nordlyses mystikk over snøkledde topper, eller grønnkledde fjell i lyse sommernetter,  midnattssolens land kaller på eventyrlystne verdensborgere:

«Kom hit, kom hit, kom hit,

– se våre grønne fjell og hvite strender,

pust inn ren luft, fisk i rent hav og bo i rorbu!» 

De strømmer til som sild i stim, høy på forventninger fra Insta og andre SoMe storys.

Næring og reise-livsbedrifter klapper i hendene, står klare for å serve dem de beste opplevelsene og tjene gode penger på denne stimen av verdens gjester fra inn og utland.

Mitt Lofoten er også ditt Lofoten,

vårt Lofoten er også blitt deres Lofoten,

vi skal dele med alle, la dem få en liten bit av lykken vår «all for free»!

Vi som bor her er såå stolte av dette vakre øyriket vårt,

vi deler det gjerne med all verdens borgere.

Fly dem inn i store jumbojetter og crusie-skip som rommer minst 2000 stk pr. båt.

Jeg skjønner jeg har trukket lykke-loddet som bor og har fått vokst opp her. Tilgang på frisk luft, rent vann, klatret i grønne fjell, plukke bær og fisket i havet, med tillært respekt for den vakre ville naturen vår.  

Har opplevd de siste årene å sett grønne fjell bli sorte, stier strødd med tørkepapir, snus og bananskall (dog kanskje innfødte har noe ansvar å ta på seg her) 17.Mai-tog med mennesker i rekker og rad på nærmiljøets turområde, der cruise-turistene sluses med el-sykler for å få et glimt av den vakre øya vår. 

Vi lever av turister, vi lever av olje, jordbruk og vi lever av fisk, m.m. Olje, fisk og melk reguleres og kontrolleres veldig strengt av «kvoter» hvor staten hover inn sine del med gebyrer og pålegg. 

Mengden av turister er ikke regulert og vi ser skadene av dette vi som bor her. Mange her skal tjene penger på turister, men det finnes ikke «penger» til å legge til rette hvordan begrense slitasjen i naturen. Reiselivsaktører i  bla. Frankrike og Tyskland  «busser og flyr» inn mengder av turister vi mest sannsynlig ikke har tall på, de selger reiser hit og lover overnatting i telt, fjellturer og naturopplevelser helt gratis. Det er jo rett og slett fantastisk! De leier ut hus og småbruk dem har kjøpt opp her i distriktene, og boligmangelen for de som ønsker et fast bosted er skrikende. Å bygge nytt i dag er blitt ufattelig dyrt, og for unge som skal inn på boligmarkedet er det blitt nesten umulig uten rike foreldre. 

Vi kan nå allerede fornemme og se medaljens bakside, og har vi tid å til å stoppe opp å stille spørsmål ved det som skjer nå? 

Finne løsninger sammen som vårt lille øysamfunn er tjent med i fremtiden. Hvordan forvalte naturen vår, sikre boliger til vår neste generasjon og ikke la oss kjøpe opp av rike utlendinger som ønsker å dele vårt landskap med skjønnhet og stillhet helt ubegrenset?

Bør vi ha en viss kontroll på hva som rører seg i øyriket vårt? 

Eller skal det sluses inn ubegrenset, uhemmet og vilt med null oversikt og konsekvensutredning? Hvordan ser Lofoten ut om 10 år orm 20 år om dette fortsetter og ingen tar ansvar og vi bare skylder på at det ikke finnes penger? Det skal ikke betales turistskatt eller inngangsbilletter til populære severdigheter, områder eller fjell… Det koster å holde vedlike, det koster å håntere 100 000´ner av turister og hvem skal betale den regningen? 

Hvordan blir det for dem som fortsatt skal bo her om 20-30 år og ingen har tatt grep om det som allerede virker som er ute av kontroll? 

Får vi Balistiske tilstander? 

Da vi var på Bali i 2018, fikk vi erfare en annen liten øy som hele verden snakker om og ønsker å reise til. Vi opplevde at selv om øya var liten, så tok det timer i trafikken og komme seg fra A til B, og 90 % av dem som satt i bilene var turister som ble fraktet rundt fikk vi fortalt. Vi måtte betale inngangsbillett ved veibommer for å komme inn til populære turist-områder, det var snakk om 40-50 kr og vi tenkte at det var helt greit. I tillegg måtte vi betale inngangsbillett på severdighetene, stranden eller området vi skulle inn på. De hadde toaletter tilgjengelig på alle steder vi var og det virket som de organiserte godt mengden av turister som var på flere millioner i løpet av sesongen deres. (7-8 mill. pr år) 

Hvor godt forbereder er vi på å ta i mot det dobbelt av hva som finnes i dag, eller det 4 dobbelte? Vi kalkulerer allerede med ekstra tid når vi skal kjøre på jobb eller andre avtaler, veiene er fulle av leiebiler hvor tålmodigheten mer enn en gang blir testet i løpet av sommerukene. De kjører ofte langt under fartsgrensen  uansett hva den er og gjerne midt på veien, har opplevd at flere vrenger bilen inn på en avkjørsel som plutselig dukker opp uten å blinke,,,for de oppdaget plutselig et yndet motiv og en mulighet til å «booster» Instagrammen sin med enda mer reklame for Lofoten. Og ikke for det, jeg elsker å dele vakre bilder og naturopplevelser jeg har her i mitt rike, men er blitt mer og mer betenkelig i forhold til det, og velger oftere og ikke fortelle hvor bildet er tatt. Litt kipt kanskje…men kanskje vi må stoppe opp litt nå…

Og for ikke å snakke om at det er blitt superpopulært å komme hit i mørketiden på jakt etter nordlyset og fisken, leiebiler på vinterføret…er bare å rope et «varsku her» for når du møter dem på snø-føre, eller havner bak, de er ikke forberedt eller har kunnskap om bil og glatte veier. 

Vi er så livredde for at turistene ikke kommer om de må betale 40-50 kr for å komme inn til Lofoten, eller 100 kr for gå på et fjell som har ordnet med parkering og toalettforhold i nærheten? Jeg tror de aller fleste setter pris på ordnede forhold, og betaler gjerne en liten sum som til sammen kunne vært med å finansiere å sikre stier, kloppe de fjell som får mest slitasje av de tilreisende. Vi som bor hær vet hvilke topper som får mest slitasje, og det vil sikre fremtidens turisme med å ivareta den vakre naturen som er i fjellene vår med å lage turløyper som ikke blir som en motorvei i flere felt som finnes på enkelte av fjellene nå. Lofoten er unikt, og vi ønsker alle at det skal forbli unikt, vi har en lang fiskerihistorie, og folk har bodd på alle kanter av øyene våre, det har vært en avbefolkning i distriktene, og tettstedene er blitt mye større, men vi ser også at  det også er optimisme og næring i flere av utkant-bygdene våre og all takk og ære for reiseliv og turisme for dette. 

Vi trenger fisken og landbruket, og vi trenger i høyeste grad turismen, den er kommet for å bli. Den har skap levebrød for både fastboende, innflyttere og mennesker fra mange andre land som kommer hit og får jobb. 

Tenker at det viktigste fremover blir å stille spørsmål om hvordan vi kan ta vare på vår naturskatt, få kontroll på turismen, og hvordan vi skal finansiere og tilrettelegge slik at fremtiden også kan tjene på vår vakre natur og at unge kan få seg fast bolig på en enklere måte enn i dag. 

Mitt elskede Lofoten, jeg er så takknemlig for at jeg kan få bo her med vakre fjell i min bakgård ❤ Margrethe

Hva mener du?

Del gjerne innlegget, la ikke denne debatten hvile pga koronaen har gitt oss en pause, la oss heller forberede oss til bedre tider ❤

Og alltid koselig å få nye følgere ❤

#turisskatt #lofoten